Medisinsk råd for IHS

Medisinsk råd har gjennomgått dokumentasjonen for «Cross bracing protocol» som ikke-operativ behandling etter fremre korsbåndsskade. Rådet har konkludert med at det vitenskapelige grunnlaget for behandlingen foreløpig er for svakt til at behandlingen anbefales til unge idrettsutøvere.

MR undersøkelse gir valid og pålitelig informasjon om meniskadens type, utbredelse, eventuelle cyster og ekstrusjon. I tillegg fremkommer informasjon om relevante tilleggsskader i nærliggende vev som brusk, subchondralt bein og beinmarg.

Ultralyd kan benyttes til å identifisere meniskcyster og patologiske tilstander i kneets omkringliggende bløtvev. Nøyaktigheten av undersøkelsen for meniskskader er beskrevet med høy variasjon i litteraturen3.

Medisinsk råd ved IHS konkluderer med at MR undersøkelse skal være foretrukken modalitet som supplerende undersøkelse ved mistanke om meniskskade i kne

Prioritering av behandlere har vært behandlet og vedtatt. Les mer her.

Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvorvidt NSAIDs har positiv eller negativ påvirkning på tilheling av skader i ligament, sener eller muskler. Det kan være aktuelt med kortvarig behandling (2-3dg) med NSAIDs for å begrense symptomer og tilrettelegge for aktiv rehabilitering i tilfeller med betydelig hevelse og inflammasjon etter akutte bløtdelsskader, men PRICE er den viktigeste behandlingen i akuttfasen. Bruk av NSAIDs medfører risiko for både gastrointestinale, renale og kardiovaskulære bivirkninger, så paracetamol kan i mange tilfelle være et like godt eller bedre valg, da effekt på smerte, hevelse og funksjon er tilsvarende, men med en betydelig mer gunstig bivirkningsprofil.

NSAID er kontraindisert ved brudd, og sannsynligvis også ved andre tilstander i ben som apofysitter, stressreaksjoner og margødem.

Rådet advarer mot den økte bruken av injeksjonsbehandling ved muskel og skjelettskader. Dette er blitt aktualisert i den senere tid da nye grupper har blitt sertifisert til å sette injeksjoner. Det finnes etter rådets mening nesten ingen indikasjoner for dette og rådet støtter seg også til Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet som har samme holdning som oss.

Det er ikke grunnlag for å bruke kortisoninjeksjoner ved muskel- og seneskader/-lidelser. Unntaket er akutt oppståtte peritendinitter, der lokal kortisonbehandling  kan vurderes.

Rådet anbefaler ikke dette.

For alle idrettsutøvere i Norge, enten de er på elitenivå eller ikke, anbefales følgende: Spillere, trenere, ledere og foreldre gis informasjon om viktigheten av å oppsøke lege snarest dersom spillere, trenere eller ledere får symptomer som kan gi mistanke om hjertesykdom (f. eks. uregelmessig hjerterytme, besvimelser eller nærbesvimelser, brystsmerter, uvante eller uforutsette pustevansker) eller mistanke om hjertesykdom.

Utstyr og kvalitetssikrede rutiner for beredskap ved akutt hjertestans bør skaffes og innarbeides i alle lag og klubber i Norge. Det inkluderer opplæring i basal hjerte-lungeredning og tilgang til automatiske «hjertestartere» (AED) i forbindelse med trening og konkurranser. Det anbefales også årlig repetisjon og trening i basal hjertelungeredning inkl. bruk av «hjertestarter» for alle utøvere, trenere og ledere i norsk idrett.

For lag /klubber på elitenivå som har etablert et eget medisinsk støtteapparat, anbefales det å gjennomføre en årlig helsekontroll. Hvor omfattende den årlige helsekontrollen skal være avhenger av lagets og klubbens ressurser. Dersom klubbens medisinske støtteapparat (ansvarlig lege) velger å inkludere EKG som en del av helsekontrollen, må det foreligge et kvalitetssikret system for primærtolkning og videre utredning av eventuelle unormale prøvesvar og kliniske funn. Primærtolkning av EKG og videre utredning skal gjøres hos spesialister innen kardiologi som har kunnskap og erfaring innen idrettskardiologi.

Ved operasjonsindikasjon anbefales en av følgende operasjonsteknikker:

• Ved liten grad av patologi- gjennomføres artroscopisk shaving av senens bakside (ultralydveiledet om mulig)
• Ved stor grad av patologi (gjennomgående tendinopati) gjennomføres åpen kirurgi med wedge tenotomi og evt. artroscopisk shaving
• Det anbefales at det alltid gjøres artroscopi av leddet for å undersøke PF-ledd

Konklusjonen var at dokumentasjonen er for mangelfull til å anbefale denne behandlingen, og vi vil foreløpig ikke jobbe for at dette skal dekkes via forsikringene.

Stressreaksjoner i rygg er den vanligste årsaken til ryggsmerter hos barn. Ved å klikke her vil du se hvilke retningslinjer som gjelder for denne problemstillingen.

Per idag foreligger det ikke dokumentasjon som gjør at dette vil være en fortrukket metode, og ekstra utgifter ved bruk av dette vil ikke bli dekt av forsikringen.

Ved partielle skader av lig. Tibio- fibulare anterior behandles disse konservativt. Ved totalruptur (pluss membranskade) sendes disse til operativ vurdering.

Vurderes først ved Idrettens Helsesenter etter gjeldene flytskjema. Inntil videre sendes pasienter med denne type problemer, og som er aktuelle for kirurgi, til offentlige sykehus med størst erfaring på denne type skader.

Lite eller tynn dokumentasjon for denne typer behandling, men kan dekkes hvis skaden er dekningsberettiget og hvis en ryggspesialist med erfaring fra området begrunner for valget og anbefaler behandlingen.

Sammensatte skader skal vurderes til operasjon eller bruk av ortose. Isolerte skader behandles konservativt uten ortose inntil eventuell annen dokumentasjon foreligger. Pasienter som kan henvises pågående forskning ved universitetssykehusene bør henvises dit.

Mosjonister behandles konservativt, mens aktive idrettsutøvere opereres. Dokumentasjon sidestiller disse behandlingsformene, men med litt færre rerupturer og litt raskere tilbake for de som opereres.

Dette er en differensialdiagnose til patellofemorale smerter(PFS) og skal behandles konservativt. All dokumentasjon viser dette. Hvis andre adekvate behandlingstiltak er gjennomført uten tilfredsstillende resultat kan kirurgi vurderes på inviduelt grunnlag.